Mamma hadde ikke spilt særlig mye squash før. Hun hadde spilt noen få ganger med pappa på 90- og tidlig 2000-tallet, men hun var mest involvert gjennom meg, etter å ha kjørt meg til utallige turneringer og treninger. Hun var sjeldent på banen selv.

Til 50-årsdagen bestemte pappa seg for å gjøre noe som på det tidspunktet virket helt vilt. Han meldte henne på NM. Hun skulle altså tilbringe 50-årsdagen sin på Myrens Sportssenter.

Reaksjonen hennes var alt annet enn begeistret. Å tilbringe en sånn dag på en squashbane, med turneringsnerver og det hele, var ikke akkurat det hun hadde sett for seg. Hun visste at hun kom til å tape, og det gjorde hun. Hun tapte alle kampene. Men etterpå skjedde det noe uventet.

I stedet for å bli skremt bort bestemte hun seg for at dette skulle hun få til. Hun sa at neste år ville hun ha fem spillere bak seg, og det var starten på en reise som skulle forandre mye mer enn bare formen.

Etter den helgen begynte hun å trene. Hun hadde et sterkt ønske om å bli bedre. Etter en treningsreise med familien meldte hun seg på en squashcamp i utlandet. Det var der hun oppdaget det som ofte ligger skjult bak sporten. Hun fant mennesker som lo sammen, lærte sammen og delte den samme gleden ved spillet.

Det tok ikke lang tid før hun hadde en gjeng rundt seg som hun i dag kaller sine nærmeste venner. En internasjonal vennegjeng som nå reiser Europa rundt sammen for å spille, spise god mat og danse til langt på natt i Lanzarote (de som vet de vet). Rett og slett oppleve livet sammen, gjennom sporten. Hun forteller at i løpet av de to første årene møtte hun sine nye venner Martin og Andrés tretten (!!) ganger.

Som observatør fra utsiden er det tydelig hvor mye dette har gjort for henne. Hun er mer aktiv og mer sosial enn noen gang tidligere. Hun har fått en ny hobby og et nytt miljø som betyr enormt mye for henne. Hun har fått ekstremt mye bedre helse, og mestrer stress mye bedre enn hun har gjort tidligere. Hun har funnet en ny gnist som mange ikke opplever før de tør å prøve noe nytt.

Dette er det squash kan gjøre. Dette er det et fellesskap kan gjøre. Dette er hva community virkelig betyr.

Denne historien handler om mer enn en sport. Den handler om motet til å gjøre noe man aldri har gjort før. Den handler om å oppdage mennesker som gir mening til dagene dine. Den handler om hvor kraftfullt fellesskap kan være for både helse og livsglede.

Squashmiljøet har noe helt spesielt ved seg. Du kan møte opp alene og gå derfra med en ny venn. Du kan være nybegynner og likevel føle deg hjemme. Du kan starte som 50-åring og ende opp med å reise Europa og verden rundt for å spille turneringer og le sammen med mennesker du ikke kjente fra før.

Det er dette fellesskapet gjør. Og det er nettopp derfor vi i Dessard ønsker å bygge et inkluderende community for kvinner i racketsport. Fordi det handler om mer enn bare sport. Det handler om menneskene man møter, og om å tørre å starte.

«Det er virkelig aldri for sent å starte. Man kan alltid lære noe nytt og bli bedre. Det tar kanskje litt lengre tid å lære enn det ville gjort om man var yngre, men man blir faktisk bedre, og det er veldig tilfredsstillende. Du merker fort at utholdenheten blir bedre og livsgleden stiger. Du gjør rett og slett noe godt for både kropp og sjel.

Er du redd, kan du alltid starte med en venninne eller ta en introduksjonstime med en trener. Man finner fort ut at det er ufarlig, veldig gøy og at man blir hekta. Meld deg på turneringer også. Det verste som kan skje er at du taper.»

Nå ønsker vi å løfte frem flere historier. Vi vil dele hvordan squash og racketsport har påvirket mennesker i alle aldre og på alle nivåer. Noen finner nye venner. Noen finner en ny hobby. Noen finner mestring de ikke trodde var mulig. Noen snur en dårlig helsetrend opp ned.

Har squash endret livet ditt? Har du møtt mennesker du ikke ville møtt ellers? Har sporten gitt deg trygghet, glede eller følelse av samhold?

Del det gjerne med oss. Sammen kan vi vise hvor mye racketsport betyr for mennesker og hvor sterkt et community kan være når det får vokse.